Trollfigur etter tradisjonelt norsk design. Ny Form trollene er sagt å være uknuselig fra leverandøren, Brødrene Flaarønning, og er laget av naturlige materialer. For å lese mer om Ny Form trollene, se trollsofnorway.com.
Trollenes historie
Langt mot nord, der vinterstormene fra det Arktiske hav herjer mot de ubeskyttede kystlinjene, ligger et langt og smalt land. I vår tid er landet dekket av snø og is kun på vinterstid, men for lenge, lenge siden kronet en tusen år gammel isbre over landet. Når klimaet endret seg og isbreen resignerte nordover, fulgte menneskene som levde sør for breen etter. De tok landet til seg og sine, og kalte det Norge. Menneskene der kaltes Nordmenn. De så at landet var veldig vakkert, og trodde de var de første som noen gang hadde bodd der, men etter kort tid oppdaget de at landet allerede var bebodd av mange rare skapninger, som bodde på de merkeligste plasser.
I fjellene, og av dem var det mange, bodde trollene. Høvdingen deres het Dovregubben. Noen av trollene var ekstremt store, noen veldig små, men alle var veldig, veldig gamle. Trollene viste seg bare etter mørkets fall, eller i skumringen, siden slike skapninger selvsagt ikke tålte dagens lys. Hvis de ikke kom seg tilbake inni fjellene før sola stod opp, frøs de til stein eller brast i biter. Trollene var som mennesker, men hadde bare fire fingre på hver hånd og fire tær på hver fot. De hadde alle laaange neser (som de kunne røre i grøten eller suppen med når de lagde mat), de var rufsete og tjafsete i håret, og hver og én hadde halen som den bakpå ei ku.
Selv om trollene så skremmende ut, var de ofte riktig godsinnet og kanskje litt godtroende, og noen ganger kunne gårdshjelpene lure de trill rundt. Av deres mange overnaturlige evner, kunne trollene omforme seg til noe helt annet. Noen ganger kunne trolljentene forvandle seg til utrolig vakre unge jenter. De kaltes skogsnymfer, og lurte både en og annen jeger og umistenksom bondesønn inn i fjellene med seg. Det var bedre å få se de bakfra, da de aldri helt klarte å skjule kuhalen sin. Noen ganger greide trollene også å trollbinde en bondejente eller budeie til å bli med inn i fjellene, og sjeldent kom de ut igjen.
Trollbarna fant selvfølgelig på de meste forunderlige og utrolige skøyerstreker, og trollpappaene kunne bli ekstremt sinte. Derfor var det best å holde seg på godsiden av trollene og de underjordiske skapningene. Man prøvde å la være å irritere trollene, for de kunne ta hevn ved å volde sykdom eller død over buskapen. På den andre siden kunne de gjøre buskapen feit og fin, og velsignet med mye melk, om man hadde trollene på godsiden. Derfor sattes det ut en stor bolle grøt til trollene hver eneste julaften, og grøten ble alltid spist opp.
Da som nå sa folk ofte at de kunne skimte trollene når man vandret over engene, i skogen og i fjellet. Derfor er det ekstra viktig å være ekstra forsiktig når man er ute i naturen, spesielt ved skumringen og etter mørkets fall. Man vet aldri hva som er der ute, eller hva du kan møte på... Trollene holder et øye med deg!
